Evaluering på tampen av innefôringssesongen
Et stamt grovfôrregime kombinert med riktig kraftfôrvalg har gitt rekord i melkeproduksjon.
Ingvil og Vidar Ness Tretteteig kan snart legge vinteren 25/26 bak seg og oppsummeringa er at det har gått bra til tross for at lagerstatus på grovfôr var 60-70 % av et normalår på gården som ligger kort vei fra Førde.
Foto: privat
Støveltest av møkkruker har det vært mange av i vinter.
Foto: Privat
Midt i april er vinteren i ferd med å slippe taket og det «grønnes i bøene» som Vidar Ness Tretteteig sier. Da Buskap var på gården Nes i Sunnfjord i oktober var det lagt en plan for vinteren, fjorårets grovfôrsesong ble dårlig, som resulterte i innkjøp av høyensilasje, mens den viktigste «støttespilleren» i vinter har kanskje vært Fiskå Mølle. Det har blitt mange kraftfôrlass over Rørvikfjellet.
Melkemengden har økt
Erfaring fra vinterfôring med restriktiv grovfôrtilgang er oppløftende. Kyrne har melket godt, det har aldri vært levert så mye melk per ku som siste 12 måneder. Vidar tror hemmeligheten er stabil fôrrasjon, der det ikke vært gjort noen endringer i kraftfôrtyper eller mengder. Alle kyr har fått 5 kg Fiskå Fibermiks i kraftfôrstasjonen og Fiskå Top Lac nøytral i roboten. I fjøset er det en kraftfôrstasjon m/ bakport slik at kyrne er skjermet når de eter. Vidar har lagt merke til det har vært påfallende rolig i fjøset, det er ingen kamp eller rauting. Likevel burde de hatt mulighet til to kraftfôrslag i roboten, det skal det gjøres noe med. Kyrne som ikke går i kraftfôrstasjonen, såkalte robotkyr burde hatt tilgang på Fibermiks.
«påfallende rolig i fjøset»
Kalibrering av kraftfôr og drøvtygging
Vidar forteller at det har gått veldig greit til tross for at det er helt tomt for grovfôr deler av -døgnet. Selv har han holdt øye med kalibrering, drøvtygging og restfôr. Det er kun en gang i perioden oktober til april at det var dropp i melkeproduksjon, da ble de overnevnte oppfølgingspunktene sjekket ekstra godt, og Vidar mener årsaken var et dårligere siloparti som trolig var feilgjæret. I hele perioden har grovfôrrasjonen bestått av 1 bunt høyensilasje (400 kg) og 2 rundballer med surfôr (1800 kg). -Grovfôret er bare ristet opp og blandet så godt som mulig med minilasteren.
Figur 1. Utviklinga av melkeproduksjon hentet fra Kukontrollen viser at ytelsen i vinter har vært god.
Figur 2. Produksjon av mellomkalv er en viktig del av driftsopplegget på Tretteteig
Figur 3. Utvikling av fett% i leveransen til Tine har vært stabil og god
Friske dyr uten klauvproblemer
Både jurhelse, klauvhelse har vært bra i vinter. Ved siste klauvskjæring ble det ikke avdekket noen spesielle avvik. Kyrne har håndtert situasjonen godt, det er heller ikke vært tilfeller av ketose i besetningen i vinter. Det er en nyttig erfaring å ta med seg at det er mulig å levere mye melk og få dyra drektige til riktig tid selv om grovfôrsituasjon er grunn til bekymring.
Ny vekstsesong
Nå er husdyrgjødsla opprørt, om en måned er det klart for beiteslipp. Vidar vil ta en grundig runde for å se på overvintringa, han har mistanke til at det har vært noe isbrann. Da står han klar for å reså med flerårig raigras. Han er glad for at han har tilgang på noe mer areal til fôrdyrking. Det kommer godt med 50 årskyr og 430 000 liter i kvote. Målet er som Vidar snakket om i oktober å ta ned årkutallet og øke leveransen per ku.
«nyttig erfaring å ta med seg»
Kommentar til kva som skal til for at regime fungerer
Produktsjef drøvtyggarfôr, Fiskå Mølle AS
Vidar og Ingvil Ness Tretteteig gir kyrne dagleg opptil 14 kg TopLac Nøytral m/Diamond V™ og 5 kilo FiberMix™. Mjølkekyrne har i vinter fått 39 kg kraftfôr per 100 kg mjølk. Mjølkeytinga har vore stabil på 34-35 kg per dag, med eit proteininnhald på 3,45% og eit feittinnhald på 4,6%.
Både førre og noverande generasjon har gjort det slik i årevis, og har heile tida lykkast godt med mjølkeproduksjon, fruktbarheit og dyrehelse. Det er fleire årsakar til dei lykkast så godt med å erstatte manglande grovfôr med kraftfôr.
Kyrne blir gradvis tilvent TopLac og FiberMix frå 3 veker før kalving, og står på totalt ca. 3 kg på kalvingstidspunktet. Deretter opptrapping med 300 gram kraftfôr per dag totalt. Tal mjølkingar i roboten ligg i snitt på 3,5 per dag. Dei mest høgtytande mjølkar 5 gongar dagleg, og det er desse som kan oppnå 14 kg TopLac dagleg. Alle kyr i topplaktasjonen får 5 kg FiberMix. TopLac har til no vore einaste kraftfôret i mjølkeroboten, medan ein i kraftfôrautomaten i fjøset har fått både TopLac og FiberMix.
Begge kraftfôra er tilsett ein unik vombuffer som stabiliserer pH i vommiljøet betre enn andre bufferar vi har testa, og dette gjer at ein kan gje større rasjonar med stivelsesrikt kraftfôr utan å få problem med pH i vomma. I tillegg viser våre analysar at gjærproduktet Diamond V™ aukar fordøyelegheita av organisk stoff i surfôret med 2-3 %-poeng. Fleire internasjonale forsøk har dessutan dokumentert at talet på viktige vommikrobane aukar samtidig som fordøyelegheita betrast.
Besetninga har i halvtanna år også fått propylenglykol i rasjonen: 300 gram per dag frå 1 veke før forventa kalving til og med dag 60 i laktasjonen. Vidar har prøvd å ta vekk denne tilsetninga etter 4 laktasjonsveker, men opplever då ofte ein dropp i mjølkeytinga hos dei som mjølkar mest. Ved å gje propylenglykol til laktasjonsdag 60 så blir resultata meir stabile for alle.